Tema 2: Dialog

Livssynsdialog

Livsynsdialog kan diskuteres ved hjelp av en typologisering. Den kjente teologen og dialogforskeren Oddbjørn Leirvik skiller mellom hovedsakelig to typer dialog i norsk sammenheng: den nødvendige dialogen og den spirituelle dialogen. Mens den spirituelle dialogen skjer for individets skyld, føres den nødvendige dialogen for samfunnets skyld. Den nødvendige dialogen handler om religionspolitikk, menneskerettigheter og samfunnets fellesskapsetikk – og knytter seg til behov innen lovverk og samfunnsmessige ordninger. Den spirituelle dialogen derimot handler om individene og – det å møtes som religiøse og søkende mennesker. Det er i dette møtet mange taler om å bli religiøst sett rikere fordi ved å lære om den andre, forstår en selv sin egen tro bedre (1). I det første undervisningsopplegget tilknyttet livssynsdialog får elevene mulighet til å reflektere over ulike former og innhold i religions- og livssynsdialogene.

Where do we go now?

Det andre opplegget er en komediefilm om dialog i Libanon mellom kristen og muslimske innbyggere i en liten landsby: Where Do We Go Now? - en libanesisk film fra 2011. Det er den andre spillefilmen til regissøren Nadine Labaki etter Karamell. Filmen har et humoristisk innslag samtidig som den gir rom for å forstå det praktiske og uformelle behovet som oppstår i møte mellom individer. En slik tilnærming til livssyndialog ligger nær den tilnærmingen til religions- og livsynsdialogen som Heid Leganger-Krogstad foreslår i skolesammenheng:

«Dialogue in the classroom should not serve primarily as dialogue between religions. The sort of system-transcending co-operation between academic traditions is a task for universities and colleges. Rather, the main task of dialogue in the classroom is to operate at an interpersonal level building identity and empowering young people for citizenship in a plural global world» (2).

Leganger-Krogstad påpeker hvordan elever ikke må inviteres inn i en teologisk dialog, som krever dyp innsikt i religionenes trosinnhold. En slik type dialog anbefaler hun for teologer og akademikere. Hun henviser videre til at mange elever bare har en vag forståelse av hvilken tradisjon de tilhører og hvorfor:

«Children`s solidarity is mainly with the family. If young children are asked to give their views, they are likely to put forward meanings they have absorbed at home (…) without having the ability to explain or argue for them» (3)

I følge Leganger-Krogstad bør livssyndialogen i skolen betraktes som et sammenhengende system. På denne måten blir dialog i skolen mer en holdning og en arbeidsmåte. Denne praksisorienterte tilnærmingen til dialog er dominerende i den nevnte filmen fra Libanon.

Ungdom i dialog

Undertemaet ungdom i dialog skal på den ene siden gi elevene innsikt i det omfattende dialogarbeidet mange unge er engasjert i internasjonalt sett. Her trekkes tre eksempler frem fra London, Stockholm og en internasjonal organisasjon, men det gis også nettressurser til ungdomsprosjekter i andre land. På denne måten er opplegget fleksibelt hvis en klasse skal ha et større tema om et annet land. Det andre undervisningsopplegget er ment å gi elever erfaring i å snakke om egne tanker tilknyttet et livssyn. Dette opplegget er hentet fra ressursmateriellet for trosopplæringen «Vi Sier» av Kirkelig dialogsenter i Oslo.

 

(1) Leganger-Krogstad: 2003: 178.

(2) Leganger-krogestad Heid: «Dialogue among young citizens in a pluralistic religious education classroom», i Robert Jackson (ed.): International Perspectives on Citizenship, Education and Religious Diversity. London: RoutledgeFalmer 2003: 185.

(3) Leganger-Krogstad: 2003: 178.

Tilbakemeldinger? Spørsmål?

Gi oss gjerne en tilbakemelding på hvordan ressurspermen fungerer.

Eller ta kontakt hvis du har spørsmål til materiellet.

Send en e-post til:

Yvonne Margaretha Wang

yvonne@kirkeligdialogsenter.no

Kirkelig dialogsenter Bergen

Bottom